I MUNKERUDSLETTA BORETTSLAG BOR VI ALLE I HUS SOM STÅR PÅ SØYLER, HUS SOM HAR FLATE TAK OG KUBISKE I FORMEN.
HVORFOR DET EGENTLIG?
De to arkitekter som har tegnet husene vi bor i er Torbjørn Rodahl og Paul Cappelen. De drev en tegnestue sammen i fler årtier som het «Rodahl og Cappelen» og de tegnet fler rekkehusbebyggelser i slutten av 60 årene.
For noen år tilbake hadde jeg en hyggelig telefonintervjue med Rodahl hvor han fortalte meg historien om Munkerudsletta borettslag. I anledningen av 40 års dagen for borrettslaget, forsøker jeg nå å gjengi intervjuet.
I 60 årene er Rodahl på reise til Egypt. Det er før det digitale kameraet er oppfunnet og han har derfor med seg skisseblokk, tusj og et enkelt fotoapparat som registreringsverktøy. Han besøker fler byer i landdistriktene og det blir etterhvert til mange flotte skisser og fotos fra Egypt. En vesentlig ting som han bemerker seg i Egypt er landsbyhusenes kubiske form, de forskutte volumer i både høyde og fasadeliv, og ikke minst den indre men åpne lyssjakten i midten. Husene ligger på rekke eller i mindre klynger. Han ser at i tidsrommet hvor solen står høyst på himmelen, faller solens stråler rett ned i lyssjakten.
Mot gate og vei er husenes fasader lukket uten vinduer, med unntak av inngangsdøren. Lysåpninger for vinduer er plassert i fasadelivet som vender mot lyssjakten, i midten av huset. Husene har flate tak og på kveldstid når solen er gått ned, går beboerne opp på taket for ta seg en røyk på vannpipen. Her er det svalt og stille.
Rodahl skisser videre på ideene som skal bli til de hus vi bor i, men han ønsker naturligvis å transformere det som han finner mest interessant til den nordiske boformen. I Skandinavia har vi korte somre og kalde vintre. Om sommeren har vi sollyset lenge og om vinteren blir det tidlig mørkt. Rodahl gjør et genialt arkitektonisk grep.
På en enkel måte skjærer han bort en del av lyssjakten på andre etasje mot sørvest så våre leiligheter kan får mest mulig sollys fra disse retninger. Fasadene mot nordøst legges mot veien og har kun få vinduer. Denne ideen er en transformasjon av den arabiske lyssjakten som er selve atriet og balkongen i mange av våre hus.
På slutten av 60årene har OBOS en fremsynt direktør som skjønner ideene og intensjonene i forslaget fra tegnestuen til Rodahl og Cappelen, og OBOS mener at tomten hvor vi bor er velegnet til å realisere en rekkehusbebyggelse med ca. 120 boenheter. Tomten til borettslaget er på dette tidspunkt fylt med trær og fjell som grenser mot Ljanselva. En yndet og oppdagelsesrik lekeplass for områdets barn.
Etter 2. verdens krig er det boligmangel i Oslo på tross av at fler drabantbyer allerede er blitt bygget, som for eksempel Lambertseter som stod ferdig i 1953. I 1960- og 70-årene kom så i tillegg de store drabantbyene i Groruddalen.
Munkerudsletta stod ferdig i 1975 og de første tilflyttere kunne flytte inn. Det var lange ventelister på boliger og en prislapp på 175.000 norske kroner var mange penge den gang.
Våre hus står i prinsippet på betongsøyler.
Hvorfor det?
Betongsøyler er en forholdsvis enkel og økonomisk måte å koble våre hus mot bakkeplan/ fjell. Man slipper å springe ut mye fjell, flytte masser, planere terreng og bygge ringmur. I mange andre land er det vanlig å bygge hus på søyler, for eksempel i Afrika, Nederland og Thailand. Her er årsaken mest for å unngå at vann skal trenge inn i husene ved oversvømmelser.
Ulempen for våre hus er at de kan oppleves som kalde i første etasje. Det er blant annet derfor at soverom, bad og hall er prosjektert i denne etasjen. På den andre siden slipper vi for fuktproblemer og sopp siden vi ikke har kjeller.
Flate tak, hvorfor det?
I 60 og 70-årene ble det vanlig å bygge hus med flate tak fordi byggeindustrien utviklet nye metoder for taktekking og detaljløsninger. Ulempen med flate tak i Skandinavia er store nedbørsmengder i form av snø på vinterstid. Vekten av snø og tidsrommet hvor snøen ligger på taket er en stor utfordring for mange hus med flate tak. Derfor får Munkerudsletta borettslaget denne sommer utbedret taktekkingen for å kunne ruste seg til mange vintre fremover.
Rodahl er begeistret for arkitekturen han kan få frem ved at husene har flate tak. Han planlegger at husene skal ligge forskutt i både høyden og i forhold til de innbyrdes bygningsvolumer. Herved skapes det «relieff» virkninger i fasadene og privatsfæren økes mellom enhetene. Om man går en tur i borettslaget en solskinnsdag kan man se hvordan sollyset spiller med skyggene og nisjene i fasadene.
Eller tar man seg en lenger gåtur på toppen av åsen på andre siden av Ljanselva og ser mot borettslagets østfasader er det tydelig å se at Munkerudsletta borettslag er flott planlagt både arkitektonisk og i forhold til terrenget.
Arkitektur og beplantning
Hagearkitekturen for Munkerudsletta borettslag er planlagt med en sammensatt beplantning som består av felles eplelunde. Til hver leilighet ble det opprinnelig plantet et kirsebærtre, løvbuske og stauder med variert bladverk. Intensjoner var å oppnå en symbiose mellom bygning- og hagearkitekturen.
Min første vår i borrettslaget for snart 15 år sidene var magisk. Veiene og stiene i borrettslaget ble omdannet til flotte alléer omkranset av et smukt slør av hvite blomster og husenes brune fasader dannet en rolig og harmonisk bakgrunnsteppe. Dessverre er mange av kirsebærtreene hugget, mye av den varierte løvbeplantning er nå erstattet av høye tette hekk som har samme farge hele året rundt. Variasjonene i farge, blomstringstid, løvfall, transparens og åpenheten er etter hvert ved å forsvinne fra den opprinnelige hageplan.
Munkerudsletta borettslag er et av Oslos flotteste eksempler på borettslag fra 70-årene hvor arkitekten har skapt et godt sosialt bomiljø for både barn, voksne og eldre. Borettslaget vårt har bilfri vei og stier, felles parkeringsanlegg, flotte lekeplasser, grillplasser, grenser mot en fredet grønn lunge som er en av Oslos best bevarte urskoger.
Vi er heldige vi som bor her, og vi har alle muligheter til å bevare de gode intensjoner som ligger til grunn for vår daglige liv, ferden og ikke minst tankene til den gamle Rodahl.
Tekst: Arkitekt Susanne VIlladsen, beboer i Munkerudsletta